VM-bloggen 2018 - Söderlund rapporterer fra Russland

Det lukter gull, Frankrike

Antoine Griezmann for Frankrike

MOSKVA: Det sies et et bra angrepsspill vinner kamper, men at bra forsvarsspill vinner mesterskap. Gårdagens VM-semifinale mellom Frankrike og Belgia i Saint Petersburg kan mye vel ha vært en demonstrasjon av akkurat det. Eller, ja, at franskmennene vant kampen med 1-0 efter Samuel Umtitis kraftfulle heading på corner i det 51. minuttet er jo allerede konstatert. Men alle som så denne forestillingen holder nok med om at det knappest var gjennom et herlig offensivt spill med raske kombinasjoner, ”tiki-taka” og en orgie av skapte målsjanser som tok landet til sin første VM-finale på 20 år. Nei, isteden var det akkurat som så mange ganger tidligere i dette mesterskapet – muligens med unntak av åttendelsfinalen mot Argentina – en oppvisning i organisatorisk perfeksjon som mer enn noe annet ga grunnlag for seieren mot Belgia.

Søndag 8. juli

VM er over

MOSKVA: Eller, ja, "over" og "over". Det gjenstår jo tross alt to veldig interessante semifinaler, en bronsekamp og deretter en, forhåpentligvis, herlig finale på det innen mesterskapet er helt slutt. En del av de som ikke er fotballfans skulle kanskje påstå det motsatte: At det er først nå som VM virkelig begynner på ordentlig. Men for Sveriges del tok i alle fall det eventyrlige VM definitivt slutt etter 0-2 mot England i Samara i går. Og uansett hvor enormt stolt og mektig imponert jeg er over dette lagets reise fram til kvartfinalen ville jeg juge om deg sa at jeg fortsatt ikke kjenner en liten dose av bitterhet over utfallet dagen etter. Jeg mener: En VM-kamp mot England med en samifinaleplass i potten. En slik gyllen sjanse kommer nok aldri til å dukke opp igjen. I det minste ikke i min levealder.

For det hadde jo faktisk kunnet bli enda mer enn hva det faktisk ble. Om Sverige bare hadde lyktes med å komme opp i nesten samme nivå som i kampene mot Mexico og Sveits. Men det var man dessverre aldri engang nære å gjøre. Om det var på grunn av en bedre motstand eller om det helt enkelt gikk tom for krefter før gårdagens kamp eller en kombinasjon lar jeg være usakt, men det går ikke å si annet enn at England vant fullt fortjent. Uten at det var en spesielt god prestasjon fra de heller. Sammenlignet med Brasil – Belgia som ble spilt her om kvelden var dette ærlig talt en ganske ordinær forestilling rett i gjennom.

I den første omgangen var tempoet tidvis extremt lavt, de klare sjansene var få og det var mange feilpasninger. Derfor kom det ikke direkte som noe sjokk at det var akkurat på en vanlig situasjon som den storvokste forsvareren Harry Maguire kunne heade inn 1-0 til England etter en velslått corner. Selv om Sverige på det tidspunktet hadde litt mer enn en time på seg til å reparere skaden, føltes det i prinsippet at man hadde tapt kampen allerede der og da. I de fire kampene som Blågult hadde spilt før lørdagens kvartfinale hadde man tatt ledelsen i samtlige, men denne gangen fikk Janne Anderssons mannskap plutselig kjenne på hvordan det er å havne under og det er vel i og for seg aldri ønsket for noe lag i noen sammenheng. Men i alle fall ikke for et lag som Sverige som nesten helt savner de der offensive spillertypene som kan bryte mønsteret. Ken Sema? Ja, kanskje, men han var jo som bekjent ikke engang tatt ut i VM-troppen. Riktig eller feil kan utvilsomt diskuteres.

Istedenfor å kunne ligge lavt, bokse ut og gjøre engelskmennene frustrerte, tvingte Maguires mål Sverige til å åpne seg opp, som nesten holdt på å koste ytterligere baklengsmål når Robin Olsen reddet Sterlings forsøk akkurat før pause. Det første målet satte virkelig tonen for denne kampen på en måte som ikke uventet ble ødeleggende for Sverige. Det er mye mulig at det kunne ha blitt et annet kampbilde og et annet sluttresultat om Marcus Berg satte den headingen i begynnelsen av den andre omgangen eller om det hadde vært Mikael Lustig og ikke Emil Krafth som hadde markert Dele Alli ved 2-0-målet. Men skal sannheten fram så var England ett par nummer for store for Sverige i går.

Om et lag som Sverige overhode skal kunne måle seg med og til og med beseire på papiret bedre motstandere, må alle spillere prestere på den ytterste toppen av sin formkurve. Det holder at bare noen enkelte individer mister ett par prosent av sin makskapasitet for at styrkeforholdet mellom lagene blir for stor, og det var dessverre nettopp dette som vi fikk oppleve i går. Istedenfor en VM-semifinale her i Moskva på onsdag, drar nå de svenske spillerne tilbake til Sverige for litt velfortjent ferie og jeg håper virkelig at de vil bli hyllet ordentlig på hjemmebane. For det som de her 23 spillerne og hele trenerstaben med Janne Andersson i spissen har klart sammen i løpet av de siste ukene i Russland var det nok ikke mange som hadde regnet med. Etter flere år med totalt mørke har disse herrene endelig fått det svenske folket til å tro på Sveriges fotballandslag igen og jeg kan knapt vente til den neste reisen – den mot EM 2020 – begynner.

Lørdag 7. juli

Nøkkelspiller i VM - mot alle odds

MOSKVA: Utfryst og uønsket etter konflikter med trenare i både klubb- og landslaget for bare ett år siden. Nå er Artem Dzyuba spilleren som – mot alle odds – skal skyte Russland til sin første VM-semifinale siden 1966. Med sine tre mål hittil i turneringen har den storvokste angriperen plutselig blitt en av lagets absolutt viktigste angrepsvåpen.
– Han er kanskje ikke den mest ordentelige spilleren, men der er umulig å ikke legge merke til hans nærvær ute på banen, sier Russlands forrige landslagssjef Guus Hiddink.

Det så lenge mørkt ut for vertsnasjonen Russland i søndagens åttendelsfinale mot Spania på Luzhnikistadion i Moskva. Laget lå under med 1-0 og klarte knapt engang å ta seg inn på den motsatte banehalvdelen. Då – fra nesten ingentin i det 41. minuttet – tok veteranbacken Gerard Piqué uforklarlig ballen med hånden inne i eget straffeområde og ga ikke den nederlandske dommeren Björn Kuipers noe annet valg enn å peke på elvemetersmerket. 

Til tross for 78 000 på tribunen og mange flere TV-tittere foran TV-skjermene tvilte ikke Artem Dzyuba på å ta tak i ballen, legge den på straffemerket og deretter iskaldt sette inn utligningen. Faktum er at dette viste seg å bli Russlands eneste skudd på mål under hele kampen, som endte i en historisk russisk triumf etter at keeper Igor Akinfeev reddet den siste avgjørende straffen fra Iago Aspas. Selv om den 196 centimeter store angrepspluggen så veldig kald ut i straffeøyeblikket erkjente Dzyuba at han var nervøs når han gikk fram til ballen.
– Mange spillere sa: ”Gå fram og ta straffen”. Jeg var redd, om jeg skal være ærlig. Jeg kunne jo bare ikke misse. I så mange år har fotballguden vendt oss ryggen, men i dag var turen endelig på vår side, fortalte Dzyuba til russiske medier direkt etter det sensasjonelle avansementet til VM-kvartfinalen.

I motsetning til mange andre framgangsrike fotballspillere i Russland har Artem Dzyuba tatt en litt kronglete vei mot rampelyset. Han ble født i 1988 i et arbeiderklasse-område i Moskva av en russisk mor og en ukrainsk far. Faren var politi mens moren jobbet i en matbutikk. Karrieren begynte i Spartak Moskva som i dag er Russlands største og mest velmeritterte klubb. Etter å ha spilt sin debut i en cupkamp mot FC Ural år 2006 ble det totalt ytterligere 125 fremtredener i Spartak-trøya for Dzyuba. Oppholdet der ver derimot preget av flere utlån og konflikter med hovedtrenere, og år 2015 valgte han til slutt å forlate sin barndomsklubb for å istedenfor skrive under for ligakonkurrenten Zenit.

Under ledelse av den portugisiske stjernetreneren André Villas-Boas tok Artem Dzyubas karriere fart. De to førdte sesongene i Saint Petersburg svarte angriperen med nesten 30 mål, som gjorde han til en av ligans største stjerner. I mai 2017 – drøyt ett år før fotball-VM – havnet imidlertid Dzyuba igjen på kollisjonskurs. Denne gangen var det landslagssjef Stanislav Cherchesov som han ikke kom iverens med. Blant annet stormet han ved et tilfelle ut fra Russlands treningsanlegg i sinne, som fikk begeret til å renne over for treneren som deretter vraket han helt fra troppen. Som om dette ikke var ille nok var Dzyuba ikke heller lenger ønsket av Zenits nye manager Roberto Mancini, som raskt satte ut 29-årigen fra startelveren til en plass på benken og noen ganger til og med ned på reservelaget. 

Etter bare 24 kamper hvorav de fleste var innhopp og der han scoret to mål, ba Artem Dzyuba i løpet av vinteren selv om å bli utlånt til Arsenal Tula i håp om å kunne overtale den russiske landslagstreneren om å ta han med.
– Vi har ett hjemme-VM som venter rundt hjørnet og det er en sjanse som man bare får en gang i livet, sa Dzyuba etter at låneavtalen var klar. Ett initiativ som viste seg å bli virkelig vellykket. I Arsenal Tula fikk Dzyuba etter hvert stor selvtillitt og med sine seks fulltreffere på ti kamper var han en av vårens heteste spillere i hele den russiske ligaen. Om dette ville holde for å bli tatt ut i sommerens VM-tropp var derimot ytterst tvilsomt. Men når den selvskrevne angrepsspilleren Alexander Kokorin skadet seg ett par måneder før mesterskapet åpnet det seg plutselig en ledig plass i troppen og etter ett år var Cherchesov klar til å grave ned stridsøksen og ønske Dzyuba velkommen tillbake til landslaget igen.

Noe som kan ha vært hans beste beslutning hittil i trenerkarrieren. For på de fire kampene som laget har spilt har angriperen vært den som har funnet nettet flest ganger av alle spillerne i troppen – totalt tre stykker. Men det er inte bare i målprotokollen som Dzyuba har utmerket seg så langt.
– Artem har en unik evne til å virkelig få med seg hele garderoben og spille opp sine lagkamerater, sier Russlands forrige landslagssjef Guus Hiddink til Sport-Express, og konstaterer samtidig at relasjonen med Cherchesov nok aldri har vært bedre enn nå. Under VM har Dzyuba for eksempel løpt rett til landslagssjefen etter sine mål, som hadde vært noe som hadde vært helt utenkelig for bare noen måneder siden.
– Cherchesov ser på ham med en massevis av følelser. Det er nesten som en pappa som ser sin sønn etter å ha kommet hjem fra millitæret. Det er slik en kommandør ønsker krigere som har kommet tilbake fra et dødelig oppdrag velkommen, fortsetter Hiddink.

Onsdag 4. juli

Noen bilder fra gårsdagen

Nesten et døgn har gått siden det svenske landslaget sansasjonelt ble klare for kvartfinale i VM etter at Emil Forsberg stod for kampens eneste mål mot Sveits. Men noen større seiersfeiring sammen med tusenvis av andre svenske fans på gatene i Saint Petersburg ble det ikke for min del. Innen rimelig tid til straffesparkkonkurransen i den andre åttendelsfinalen mellom Enland og Colombia løftet nemlig flyet seg tillbake mot hovedstaden Moskva, der jeg altså nå befinner meg igjen.

Jeg tror ikke jeg kom til hotellet før ved firetiden på morgenen, men er det noe som det er verdt å offre en nattesøvn for så er det en kvartfinaleavansement i verden største idrettsturnering. For det som både jeg og alle andre svensker opplevde i går er jeg ikke helt sikker på at vi noensinne kommer til å få være med på igen.

Så pass derfor på å nyte det så lenge festen varer. En kvartfinale mot England på lørdag blir ikke mye større så jeg lengter allerde på å få se om dette svenske laget kan fortsette å trosse naturlovene eller om bensinen muligens har tatt slutt nå.

Dere som følger oss kan se noen bilder som ble publisert på den svenske fansen før gårdagens åttendelsfinale, men om dere mot formodning gikk glipp av dette tenker jeg ikke å være dummere enn at jeg nå også gir dere en eksklusiv mulighet til å ta del i materialet her på bloggen. 

Tirsdag 3. juli

Kan noen lag komme i gjennom den gule forsvarsveggen?

SAINT PETERSBURG: Så sent som for noen uker siden hørte jeg en del stemmer som tvilte på om Sverige i det heletatt skulle lykkes med å score et eneste mål framover i dette verdensmesterskapet. Men etter 3-0-seieren over Mexico som ble fulgt opp av 1-0 i tirsdagens åttendelsfinale mot Sveits bør nå spørsmålet snarere være det motsatte: Vil Sverige slippe inn et eneste mål bakover?

I skrivende stund har det gått noen timer siden Emil Forsberg fikk ballen utenfor offensivt straffeområde, ett par steg inn i banen og skjøt kampavgjørend 1-0 via et uheldig sveitsisk bein. Et mål som nesten fikk taket til å løfte seg her inne foran nærmere 65 000 tilskuere – hvorav majoriteten var blågule fans – på Zenitstadion i Saint Petersburg. At Sverige nå er klare for kvartfinale i tt VM for första gang siden den uforglemmelige 1994-sommeren er så vilt stort at det faktisk enda er litt vanskelig å begripe.

Men egentlig burde jeg ikke være så veldig overrasket. Gang på gang har jo Janne Anderssons landslag vist hva man er kapabel til å utrette når alle jobber steinhardt sammen mot ett og samme mål. Det spiller ingen rolle om det står hollendere, frankmenn eller italienare på den ene banehalvdelen – dette forsvarsspillet har nesten alltid lykkes med å finne en måte å nøytralisere motstanderlagenes fremste offensive trussel.

Og med forsvarsspillet tenker jeg ikke kun på de fire herrene i forsvarslinjen. Det begynner helt toppen med Toivonen/Berg som jobber som hester på topp med å stenge ned vinkler i oppspillsfasen og bakkes opp av en midtbane som offrer seg skikkelig, dekker rom og løper som om det var det siste som man gjorde i livet. En for alle, alle for en. Hele tiden. Kollektivet framfor alt.

Så får vi selvsagt heller ikke glemme å nevne Robin Olsen som etter mitt syn har vært VMs kanskje beste keeper hittil. Han agerer med en slik pondus og en indre ro at det virkelig smitter over på hele den svenske forsvarslinjen. Jeg har enda ikke sett noen statistikk på antall innlegg som Sveits hadde i denne kampen, men det må ha vært veldig mange – først og fremst fra Shaqiris kant – men en stund føltes det faktisk som om kampen kunne fortsatt hele natten uten at sveitserne skulle få inn ballen i nettmaskene. Og det fåtall ganger som det ble litt halvfarlig stod Olsen riktig plassert og kunne avverge ganske smertefritt. 

Nei, dette ble kanskje ikke det samme sprudlende offensive spillet fra Sveriges side som i den siste gruppespillskampen mot Mexico, men heller en defensiv laginnsats som er veldig beundringsvedig å se. Hvor langt kan dette spillet holde? Ja, hadde du spurt meg for bare en uke siden så trodde jeg aldri i min vildeste fantasi at det engang skulle holde så langt som til en VM-kvartfinale. Men med tungvetere som Argentina, Portugal og Tyskland utslått av turneringen allerede nå fra vår sluttspillshalvdel er alt mulig.

Vinneren av lørdagens kvartfinale mot England som som vi vet mot Kroatia eller Russland i en eventuell semifinale. Bra motstandere alle sammen som man skal ha den største respekten for. Men umulig oppgave? Absolutt ikke. Spørsmålet er om Sverige noensinne kommer til å få en bedre sjanse til å spille en VM-finale igen. Det har i alle fall jeg veldig vanskelig for å tro.

Mandag 2. juli

Russerne har fått et landslag å tro på igjen

MOSKVA: Sola gikk opp i Moskva i dag igen og merkelig hadde det ellers vært etter de mektige scenene som man så her i byen for snart et døgn siden, da Russland for første gangen siden 1970 ble klare for kvartfinale i et VM. Dette altså etter at vertsnasjonen slo ut en av mesterskapets storfavoritter Spania etter et straffedrama. Da jeg ikke hadde lyktes med å få noen kampbillett var min opprinnelige plan å se gårsdagens åttendelsfinale fra FIFAs "Fan Fest" i nærheten av Luzhnikistadion, men på grunn av en værprognose som spådde regn og sterk vind fram til avspark, valgte jeg heller å føkge kampen i en sportsbar på Arbatskaya.

En beslutning som jeg ikke angrer på i ettertid. For når kampen hadde kommet i gang, øste regnet ned utenfor og til tross for at bildekvaliteten på TV-skjermene ikke kan beskrives som noe annet enn dårlig var det et trivelig sted med en hel del russiske fotballfans som til sammen sørget for å skape en riktig god atmosfære og drag i baren. Og når keeper Igor Akinfeev reddet den siste straffen fra Iago Aspas ble det et utbrudd av glede der inne – en feiring som fortsatte også ute på gatene i flere timer etterpå.

Under min tid i Moskva har de mest befolkede gågatene ellers blitt dominert av syngende og dansende argentinere, marokkanere, og for den del også dansker, men i går var det ”RUSSIJA, RUSSIJA” som runget i øret hvor enn man gikk. Jeg har for øvring latt merke til at mer eller mindre alle russere jeg har snakket med siden jeg kom hit har vært ekstremt skeptiske, på grensen til hånfulle, når det gjelder lagets sjanser i dette VM og før søndagens åttendelsfinale mot Spania forventet nok ingen utenom muligens Vladimir Putin at reisen skulle fortsette. Og, ja, etter å ha kommet inn i VM som turneringens lavest rangerte lag uten å ha vunner en eneste turneringskamp på over syv måneder så har det jo vært ganske lett å forstå russernes pessimisme.

Men etter et sterkt gruppespill som ble fulgt opp av gårdagens sensasjonelle kvartfinaleavansement er det som om det russiske folket virkelig har begynt å revurdere landslagets kapasitet og snakke om dem med respekt på en annen måte enn tidligere. Ganske enkelt fått et lag å være stolte over for første gang siden Andrey Arshavin nesten på egen hand tok landet til semifinale i EM 2008. For selv om Spania hadde 75-% ballinnehav hadde ”Los Rojos" fortsatt vanskeligheter med å skape de der virkelig farlige målsjansene og når spissen Dzyuba utlingnet akkurat innen pause, føltes det som om at russerne bare ville parkere bussen i vente på en straffesparkkonkurranse. Kanske ikke så underholdende for oss nøytrale, men en taktikk som lyktes til punkt og prikke. Og i dette stadiet av mesterskapet er det jo bare seiere som regnes.

I kvartfinalen på lørdag venter nå Kroatia som i går beseiret Danmark i Nizhny Novgorod – også det etter en dramatisk straffesparkkonkurranse. Og jeg må si at jeg lider med vårt naboland og Kasper Schmeichel. Den danske keeperen reddet ikke mindre enn tre(!) straffer i kampen – inklusiv Luka Modrics usle forsåk fra ellvemetersmerket i ekstraomgangene – men må altså til tross for dette dra hjem. Noen ganger er fotballvirkeligheten like brutal som fantastisk. Jeg innbiller meg at jeg ikke er den eneste som synes at i det minste Schmeichel av de danske spillerne hadde fortjent å få bli værende igjen i Russland en liten stund til. Dette er et tap som kommer å ta lang, lang tid å lege for Danmark. En tagg som troligvis vil komme til å sitte igjen i alle rødhvite fotballhjerter for alltid. Men som Peters gutt selv uttrykte det på direktesending etter kampen: ”Slik er fotballen”.

Søndag. 1 .juli

Tips på bra sportsbarer i Moskva

MOSKVA: "Tiden går fort når man har det moro” heter det, men det er et faktum som oftest også er en sannhet. For slik føles det virkelig. I dag har det gått akkurat to uker siden jeg landet her i Russland for å rapportere fra mesterskapet for blant annet Norgekasinos regning og mye har virleig hendt siden den tid. Blant annet har jeg fått se Sverige gjøre en stabil premiereinnsats mot Sør-Korea i et soldekket Nizhny Novgorod. Noen dager senere, fra benkerad 19 på Fisht Stadium i den nesten like varme feriestedet Sochi, har jeg (dessverre) til og med sett Tysklands Toni Kroos skru inn et frispark rett opp i krysset like bak en sjanseløs Robin Olsen i det 95. minuttet.

Den største delen av tiden har jeg ellers – akkurat som de fleste andre VM-turister i Russland – valgt å bruke i Moskva, der jeg hittil har rukket å se to kamper på plass. Først så jeg Senegal beseire et svakt Polen med 2-1 på Kim Källströms gamle hjemmearena Spartak Stadium og dagen etter en annen del av hovedstaden fikk jeg med meg Portugal mot Marokko på ett fullsatt Luzhnikistadion. Det faktum at jeg ikke hadde fikset noen pressepass til mesterskapet har derimot betydd at jeg ikke har hatt muligheten til å kunne se alle kamper som jeg kanskje hadde valgt på forhånd.

For å i det hele tatt komme inn på kamparenaene har jeg nemlig vært tvunget til å søke om billetter akkurat som alle andre ”vanlige" supportere og det har virkelig ikke vært enkelt. Mer eller mindre alle VM-kamper er allerede utsolgt for flere måneder siden og det fåtall billetter som med jevne mellomrom likevel slippes på FIFAs offisielle billettplattform tar slutt i løpet av bare noen minutter.

Bukkettrykket er virkelig enormt og selv om jeg for egen del gjerne hadde villet se litt flere kamper live så kan jeg uansett sette pris på at så mange supportere fra alle verdenshjørner har valgt å reise hit til Russland denne sommeren og dermed bidra til den totale VM-feberen som nå er rundt i landet. Men til Sveriges åttendelsfinale mot Sveits har jeg i alle fall vært så heldig å komme over en bra plass på kamparenaen.

For første gang på tolv år skal det svenske fotballandslaget spille en sluttspillskamp i et VM og det vil naturligvis bli en mektig opplevelse. På mandag forlater jeg derfor min ”base” i Moskva for å rapportere både før, under og etter kampen på plass i Sankt Petersburg. Hold derfor utkikk her i bloggen der jeg legger ut masse av eksklusivt materiale i forbindelse med kampen. 

En del nysgjerrige lesere lurer kanskje på hvordan jeg har fått fult VM-kamper som jeg ikke har hatt billetter til, og ja, utenom et besøk i FIFAs Fan Zone samt via PC-en på hotellrommet har de fleste kveldene blitt tilbragt på ulike sportsbarer rundt om i Moskva for å derifra følge VM-kampene på storskjerm.

Selv om det finnes et ganske stort utvalg av barer og restauranter her i byen som viser alle VM-kamper varierer uansett opplevelsen ganske mye. Visse barer har for eksempel ingen lydsystem som påvirker kampopplevelsen veldig mens andre steder har altfor få TV-skjermer satt opp. Den store utfordringen har dessuten vært å i det hele tatt finne en sportsbar med ledige bord samtidig som VM-kampene spilles.

Spesielt uteserveringen ved det Røde Torget og gågaten Nikolskaya er fullpakket av fotballentusiaster hver dag under VM og har man ikke på forhånd reservert bord til noen av ettermiddags- eller kveldskampene er det oftest bare å fortsette letingen. Hilltil har jeg besøkt cirka 6-7 ulike sportbarer og for alle svensker som akkurat nå befinner seg i Moskva og kanskje vil ta en kald øl, spise godt og samtidig se litt VM-fotball på TV i vente på Sveriges åttendelsfomaøe i Sankt Petersburg, kan jeg varmt anbefalle disse tre barene:

Mumiy Troll Music Bar

Opprinnelig et musikksted, men som under VM har forvandlet til en sportbar. Ligger midt på Moskvas store hovedgate Tverskaya, bare 5-minutters gange fra Røde Torget og Kreml. Av alle de barer som jeg har besøkt til nå er dette den helt klart største og mest populære.

Dersom dere er et større reisefølge som planlegger å se en VM-kamp her kreves det at man booker bord, helst allerede kvelden før for å være på den sikre siden. Atmosfæren minner faktisk ganske mye om Oleary’s hjemme i Sverige, med et flertall av store TV-skjermer i lokalene. Derimot finnes det ingen TV-skjermer på den lille uteserveringen som dere kanskje ser her på bildet.

Churchill’s Pub

En koselig liten engelsk pub som ligger bare et steinkast fra hotellet mitt. Å ta seg fra det Røde Torget til dette stedet er smidigst via T-bane (grønn linje) til stasjonen Aeroport. En reise som normalt ikke tar mer enn 15 minutter. Det som jeg først og fremst liker med akkurat denne baren er at man blant annet har et stort utvalg av ølsorter å velge mellom.

Også maten holder faktisk en forholdsvis høy klasse. Her serveres alt fra hamburgere og fish’n chips til salater og tradisjonelle russiske retter. Også denne puben er ganske populær så det kan derfor være en god idé å booke bord i ganske god tid før kampen starter.

Bar Balalaechnaya

En tradisjonell russisk sportsbar som ligger midt på Arbatskaya, som er en av Moskvas mest populære gågater. Denne baren er delt inn i to etasjer og et perfekt sted for å se på fotball, ettersom man har ganske mange ulike TV-skjermer å vile øynene på. Foruten en mengde av ulike drinker kan kan man til og med bestille mat her.

Lørdag 30. juni

Ville Argentina vinne denne kampen?

Kylian Mbappé Show.
Det 19-årige supertalentet var banens gigant når Frankrike vant med 4-3 i hva som med størst sannsynlighet var Leo Messis siste forestilling med ”Albicelestes”. Men i etterkant lurer jeg på om Argentina – eller rettere sagt landslagssjef Jorge Sampaoli – engang ville vinne denne kampen.
For når man åpenbart har et forsvar som ikke holder mål - hvorfor velger han da å plassere tre av sine beste offensive krefter på benken?

Herlige soloraid over halve banen, langskudd i krysset fra 35 meter og spenning uansett. Dersom 3-3-bataljen mellom Spania og Portugal i den første kampen i gruppespillet ble ansett som den beste og mest underholdende kampen i VM før lørdagens åttendelsfinaler, har den i alle fall fått en ordentlig konkurrent. I Kazan har nemlig Frankrike akkurat vunnet en utrolig svingete kamp med 4-3 mot Argentina. Et resultat som franskmennene kan takke Kylian Mbappé mye for. Ikke nok med at PSG-stjernen fikset en straffe som Antoine Griezmann forvaltet iskaldt etter å ha løpt i gjennom halve Argentinas forsvar. 

Mbappé var til og med den som satte både 3-2 og 4-2 når kampen virkelig stod å vippet. Det var nesten alik at man fikk litt vibber fra en viss Thierry Henrys glansdager når 19-åringen i dag skjøt ”Les Bleus” videre til kvartfinale i VM. Tross det faktum at Argentina tok ledelsen i begynnelsen av den andre omgangen synes jeg 

uansett at Frankrikes seier i sin helhet var velfortjent. Det var igjen langt ifra noen perfekt innsats fra Didier Deschamps menn, men det så ut som at laget var både litt tyngre og litt mer klare. Men mest av alt har man et spillesystem som bidrar til en klart bedre balanse og tydeligere rollefordeling enn dagens motstandere.

Argentinas landslagssjef Jorge Sampaoli har blitt kraftig kritisert under hele VM-turneringen og det er på sin plass. Denne kritikken vil nok ikke minske etter å ha blitt slått et av åttendelsfinalen og det er bare et spørsmål før han får sparken. For hvordan 58-åringen ikke engang kunne finne i det minste  en ledig plass i startelveren til noen av Higuain, Dybala eller "Kun" Aguero overgår min forstand. Hadde jeg vært argentinsk supporter hadde jeg kokt over av frustrasjon. Snakk om å ikke utnytte sine ressurser. Det er nesten som å ha en milliard kroner i banken og deretter bare drite i å reparere vannlekasjen i leiligheten.

nå er det såklart ikke helt sikkert at det hadde blitt et annet sluttresultat bare for at Sampaoli hadde startet med noen av de nevnte i supertrioen ovenfor, men sannsynligheten for å vinne tror jeg definitivt hadde økt betraktelig. Det som gjør laguttaket enda mer uforklarlig er når forsvarslinjen ser ut som den gjør. slik som for eksempel Marcos Rojo agerte ved straffesituasjonen som ledet til Frankrikes 1-0-mål kan man bare ikke gjøre på et lag med ambisjoner til å vinne VM-gull.

Og hans andre kollegaer i forsvaret er det ikke direkte noen navn som får angrepsspillere til å skjelve av skrekk. Nei, der er bare å konstatere at det ikke engang var nære noen etterlengtet VM-pokal for Leo Messi denne gangen heller. Mye taler for at dette også var siste sjansen for han til å gå fra å være en legende til å bli udødelig hjemme i Argentina. Når neste VM spilles har Messi rukket å fylle 35 år og spørsmålet er om han da fortsatt holder samme høye nivå som han gjort i over et tiår.

Ikke umulig, men tillat meg å tvile.

Fredag 29. juni

Det finnes ikke nok av superlativer

I dag har det vært noe så uvanlig som en dag helt uten VM-kamper her i Russland og hva er mer passende enn å endelig skrive noen linjer om Sveriges 3-0-seier mot Mexico, en innsats som jeg faktisk ikke enda har nevnt her på bloggen. Men ærlig talt- hva finnes det egentlig igjen å kommentere om en slik kamp? Hvilke superlativer men enn velger å bruke så er det ikke nok til å beskrive storheten av de svenske spillernes prestasjon i Ekaterinburg på onsdag.

Ett ord som kommer fram ofte blant fans og journalister de siste dagene er ”karma” og, ja, akkurat dette nærmest religiøse uttrykket synes jeg nok best oppsummerer mine følelser etter at Sverige har blitt klare for åttendelsfinalen, bland annet på de regjerende verdensmesterne Tysklands bekostning. Jeg var selv på plass i Sochi når Sverige tapte på kampens siste spark og der og da føltes det forferdelig tungt. Som en fullstendig knockout som ikke engang Mike Tyson hadde kunnet reise seg fra. Og Ikke ble man i bedre humør etter å ha sett TV-bildene da det viste seg at en av Tysklands ledere tydelig hadde hånet den svenske benken ved sluttsignalet. Snakk om pinlig lavt nivå.

Men spørsmålet er om denne handlingen faktisk var akkurat den ekstra gnisten som Sverige trengte. For da kampen mot Mexico begynte, ble Janne Anderssons menn skutt ut av en kanon, og faktum er at det kunne og skulle ha stått 2-0 til de blågule etter ti minutter. 3-0-seieren var til slutt like rettferdig og udiskutabel, og nå er man altså klar for åttendelsfinale etter å ha slått ut stornasjoner som Nederland, Italia og Tyskland underveis. Hvis det ikke er imponerende, så vet ikke jeg.

På tirsdag venter Sveits i St Petersburg og har man eliminerat lag som de som tidligere er nevnt, framstår kanskje denne motstanderen ikke like farlig ut. Men alplandet er tross alt et lag som før mesterskapet var ranket som nummer seks i verden ifølge FIFA og selv om de ikke har prestert så bra i gruppespillet får man uansett se på dem som favoritter før møtet med Sverige. Med eller uten Fabian Schär og lagkaptein Stephan Lichentsteiner.

Onsdag 27. juni

Danmark–Frankrike var alt annet enn en fest

MOSKVA: En "fest" utenfor, et stort gjesp innenfor. Ja, slik kan man vel vel oppsummere tirsdagens VM-møte mellom Danmark og Frankrike på klassiske Luzhnikistadion her i Moskva. For med fasit i hånden var det kanskje like greit at jeg tross flere forsøk ikke lyktes med å få tak i noen billett til denne på forhånd hete kampen i den amsluttende omgangen av gruppe C. 

Så langt i dette VM har vi fotballfans ellers nesten blitt bortskjemte av underholdende kamper med høyt tempo, en hel del fine mål og som oftest spenning. Men spesielt morsom eller spennende ble det aldri mellom Danmark–Frankrike. Ettersom franskmennene allerede var klare for åttendelsfinale før gårsdagens kamp trengte ikke Åge Hareides mannskap bare å ta ett eneste poeng for å definitivt sikre avansement.

Den lille anelsen av nerve som var igjen før kampen forsvant relativt fort siden Andre Carrillo ga Peru ledelsen i det 18. minuttet mot Australia i Sochi. En kamp som australierne altså var nødt til å vinne. Når til og med 2-0-målet kom tidlig i andre omgang føltes resten av kampen i Moskva som en lang transportsavstand mot sluttsignalet.

Og ja, når den brasilianske dommeren Sandro Ricci satte fløyta i munnen etter drøyt 90 spilte minutter var t VMs første 0-0-kamp et faktum. Et resultat som speilet kampbildet og jeg har full forståelse for at en stor skare av de nesten 80 000 tilskuerne på tribunen buet. Det å bruke noen sted mellom 1 000 og 2 000 kr for å se dette måtte nesten ha føltes som et lite ran.  

Dersom jeg hadde fått valget mellom å se en reprise av kampen Danmark–Frankrike eller se på når maling tørker så vet jeg ikke om jeg hadde valgt det sistnevnte. Bare 15 skudd ble avfyrt på mål – det laveste antallet hittil i VM – och det sier ganske mye om underholdningsverdien på kampen der det vel egentlig bare var Christian Eriksens halvsjanse i den første omgangen som kan karakteriseres som en skikkelig målsjanse.

Selv følgte jeg gårdagens kamp mellom Danmark og Frankrike i FIFAs "Fan Fest”, som ligger i en stor park noen kilometer fra Luzhnikistadion. Der hadde tusenvis av fotballfans samlet seg for å se kampen på ikke bare en, uten tvil opp mot et titalls ulike storskjermer som fantes rundt om i parken.

Sammenlignet med Nizhny Novgorods og Sochis Fan Zones var denne veldig mye større. Dessverre bidro vel kampen ikke riktig til den store stemningen, men om du befinner deg i Moskva under VM så er det likevel vel verdt et besøk. Nedenfor ser du litt bilder fra gårsdagen i den russiske hovedstaden.

Tirsdag 26. juni

Tilbake til VM-feber i Moskva

MOSKVA: Etter to døgn i Sochi er jeg tilbake i Moskva på søndag der klimaet paradoksalt nok er både varmere og mer solfylt enn i det russiske ferieparadiset med Svartehavet.  Denne gang har jeg derimot fått byttet hotell til et som istedenfor ligger en anelse mer sentralt i forhold til der jeg bodde de første dagene her i den russiske hovedstaden. Det å ta seg fra hotellets nærmeste T-bane inn til det Røde Torget er en reise som normalt ikke tar mer enn 15-20 minutter, som må kunne betraktes som ganske smidig med tanke på hvilken gigantisk by Moskva er.

Ifløge Wikipedia er folkefallet i byen drøyt 12 millioner, men man lurer på hvor mange mennesker som faktisk befinner seg her akkurat nå. Det skulle i alle fall ikke forundre meg om det er en million mer – minst. Faktum er at jeg var en tur til  Moskva også i fjor og det er knapt slik at jeg kjennrt igjen byen. Da var jeg visstnok her tidlig på våren når det kanskje ikke riktig var høysesong, men plutselig nå på gatene, restaurantene og i byens luksuriøse og økende shoppingvarehus er det som natt og dag i forhold.

Søndag 24. juni

Som et steinhardt slag mot solar plexus

Sverige mot Tyskland i fotball-VM 2018

SOCHI: Det finnes lette og det finnes tunge dager å vokne opp til etter en fotballkamp. Gårdagens ovetidstap mot Tyskland er utan tvil den tyngsta jeg noensinne har opplevd som svensk landslagssupporter. Siden Janne Andersson tok over som landslagssjef har Sveriges landslag blitt kjennetegnet med bra moral og karakter. Men hvordan i alle dager skal hans spillere engang kunne orke å reise seg etter et sånt kollektivt slag i solar plexus?

Det så bra ut, veldig lenge. Med et sterkt forsvarsspill var et heroisk kjempende Sverige på vei til å repetere bragden mot Italia i høst og få med seg et extremt verdifullt poeng i VM-møtet med Tyskland her på Fisht Stadium i Sochi i går kveld. Da hendte det som ikke skulle hende. I kampens absolutte sluttminutt gikk innbytter Jimmy Durmaz altfor hardt inn i en duell og lagde et frispark akkurat utenfor straffeområdet og resten er historie. Toni Kroos skrudde inn 2-1 i bortre krysset og der og da føltes det nesten som at noen nære hadde dødd. En tomhetsfølelse som ikke går å sette ord på.

Når jeg kom tilbake til hotellet i sentrale Sochi etter kampen leste jeg om at folk hadde gått hardt ut mot syndebukken i kommentarfeltet på hans Instagram-konto og selv om jeg er den første til å forstå frustrasjonen er det så klart aldri - under noen omstendigheter– akseptabelt å uttrykke seg rasistisk eller spre hat på den måten som dessverre mange valgte å gjøre. For ja, Durmaz sitt innhopp må kanskje ha vært ett av de mest misslykkede som en svensk landslagsspiller noensinne har gjort i en kamp i et stort mesterskap og det er klart att han aldri burde ha gitt dommeren sjansen til å kunne blåse frispark for  tyskerne i en farlig posisjon utenfor straffeområdet med bare minuttet igjen av kampen.

Men samtidig går det an å finne massevis av andre ting som man kan ergre seg over i ettertid. Som for eksempel hvorfor John Guidetti valgte å ta en avslutning fra en dårlig posisjon istedenfor å løpe ned med ballen mot hjørneflagget i situasjonen akkurat før Durmaz-frisparket. Eller hvorfor den svenske forsvarslinjen ble så passive etter Boatengs utvisning. Det går også an å si noe om Marcus Bergs sjansesløseri i første omgang, et uteblitt straffespark samt hvorfor den polske dommeren egentlig la til de der fem tilleggsminuttene som burde vært tre. Maks.

På en annen side er Toni Kroos frisparksmål ut av en annen verden. Ja, ordet "verdensklasse" holder knapt til å beskrive det. Jeg satt akkurat rett bak målet og hadde en perfekt blikk over ballbanen når den smøg seg inn i nettmaskene bak Robin Olsen. Helt utrolig fint – og fullstendig utagbart. Bare å ta av seg hadden selv om de så klart føles veldig surt der og da. Nesten like bittert føles det også i dag, men nå må både fans og spillere slippe dette tapet og heller ha blikket framover.

For når alt kommer til stykket så har faktiskt Sverige tross alt situasjonen i egne hender før den siste gruppespillkampen mot Mexico i Ekaterinburg på onsdag. Tre blågula oieng der og man er helt klar for avansement. Om noen noen hadde tilbudt meg de forutsetningene før mesterskapet hadde jeg tatt det uten å blunke. Det som gjør meg mer urolig er hvordan spillerne skal kunne  hente seg inn igjen – ikke minst mentalt – etter en slik smell i en i ellers vel gjennomført kamp. De er tross alt bare mennesker og gårsdagens tap kan knekke en hvilken som helst psyke. Men det er Janne Anderssons hodebry og ikke min.

Fredag 22. juni

Innstilt fly til Sochi

Innstilt fly til Sochi

MOSKVA: Tanken fra start var at jeg skulle dra mot VM-byen Sochi allerede i dag, men når jeg kom fram til innsjekkingen et par timer før avgang ventet en mindre hyggelig overraskelse. "Flyet er overbooket”, sa det russiske flypersonalet på mer eller mindre uforståelig engelsk, så istedenfor midsommarfeiring med sild, stemning og dans sammen med tusentals av andre svenske fotballfans ved Svartehavets  Svarta havets kystlinje befinner jeg meg nå på et  merkelig hotell i en øde plass et sted utenfor Moskva, et par kilometer fra Domodedovos internasjonale flyplass.

Men jeg skal ikke klage. Det kunne jo ha vært mye verre. Før VM-premieren i Nizhny Novgorod leste jeg blamt annet om de hundrevis av svenske supporterne som misset kampen mot Sør-Korea siden deres chartede fly fra Sverige ble innstilt i siste liten. Jeg kommer – dersom ingen uforutsett intreffer igen – tross alt til å lande i Sochi i morgen formiddag og rekke fram i ganske god tid før avspark mot Tyskland på kvelden.

Forhåpentligvis kommer jeg til og med til å ha nok til å bli med på stemningen fra Camp Swedens oppladning før kampen som kjøres igang allerede kl 13.00 med en herlig supportermarsj. Du kan derfor regne med at massevis av festlig materiale blir publisert i sosiale medier i løpet av det nærmeste døgnet der jeg som vanlig vil dokumentere nedtellingen til kampen med bilder og videoes både fra byen og rundt Fisht Stadium – arenan der kampen skal spilles.

Bilde på hotellet i Moskva

Bilde på mitt hotell i nærheten av flyplassen. Det var flaks at hotellrommet er mer innbydende en inngangen...

Selv om jeg har brukt store deler av denne dagen til å løse en del praktiske ting før morgendagens reise har jeg ikke kunnet unngå den store svenske snakkisen i svenske medier før Tyskland-kampen. Mange journalister satte nok kaffen i halsen på pressekonferansen når landslagstrener Janne Andersson plutselig fortalte at ikke mindre enn tre spillere (Pontus Jansson, Filip Helander og Marcus Rohdén) ble tvunget til å stå over dagens trening på grunn av magetrøbbel. Ikke heller den fotskadede angriperen Isaac Kiese Thelin, som fikk hoppe inn i VM-premieren mot Sør-Korea, deltok på treningen.

Dette er naturligvis ikke optimalt før en så viktig kamp mot de regjerende verdensmesterne, men samtidig er det ingen av de mer etablerte spillerne i startellveren som har blitt rammet. Enda, burde vi kanskje si. Alle vet at magertøbbel kan spres veldig raskt og det er selvsagt også en risiko for skader opp mot kampstart.

Positivt for Sverige er ellers at også motstanderen ser ut til å ha blitt rammet av et forfall. Midtstopperen Mats Hummels skadet seg i sjokktapet mot Mexico i premieren og kommer troligvis ikke til å bli spilleklar allerede i morgen. Selv om Tyskland har en bredere tropp enn kanskje noe annet landslag i dette mesterskapet er det helt klart et førstyrreksesmoment for Joachim Löw og som som kan spille en avgjørende faktor for kampens utfall.

Men uansett om Hummels er med eller ikke så er det ingen tvil om at Tyskland er skyhøye favoritter før morgendagens kamp. Nå så jeg dessverre ikke lagets møte mot Mexico, men jag har vondt for å se at tyskerne gjør to målløse kamper på rad. Ikke med den rutinen og kvaliteten som tross alt finnes i troppen.

Sveriges beste sjanse for å få et bra resultat tror jeg ikke så overraskende er å legge fullt fokus på det defensive. Om ikke parkere bussen som mot Italia i playoffl. For jeg tror nemlig ikke at kampbildet kommer til å bli helt ulik den som bragdkvelden på San Siro i høst. Forhåpentligvis holder en lignende heroisk forsvarsinnsats til ett poeng. Bare det ville føles som en seier i så fall.

Marokko fortjente bedre i kampen mot Portugal

Portugal-Marokko i fotball-VM 2018

MOSKVA: Jeg har akkurat kommet tilbake til hotellrommet etter å ha sett Portugal slå Marokko med 1-0 foran nesten 80.000 tilskuere på et fullpakket Luzhnikistadion her i Moskva. Et resultat, som ærlig talt ikke avspeilet kampbildet. Men så har et lag en bestemt Cristiano Ronaldo som angriper - en spiller som naturligvis ikke lengere vet hvordan man misser en målsjanse.

I dag hadde 33-åringen kun bruk for fire minutter til å heade inn vinnermålet - hans fjerde mål i de første to kampene i dette VM. Det er et imponerende tall, og det er neppe det siste målet vi får at se fra Real Madrid-stjernens hode eller føtter i denne turneringen. Riktig så effektive var Marokko ikke. For faktum er, at Marokko var det dominerende lalger i kampen, og jeg tror ikke selv de portugisiske tilhengere ville ha protestert hvis det endte uavgjort.

Både Younes Belhanda, men kanskje først og fremst Nordin Amrabat på høyrekanten (var etter min mening kampens beste spiller) var hele tiden en konstant trussel med sin ballkontroll og gjennombruddskraft, men er det noe som marokkanerne virkelig savner for å kunne bryte ned et lag av Portugals kaliber, så er det en sentertank som kan holde på ballen. Khalid Boutaib er bra, men har ikke helt samme besluttsomhet som når Ronaldo kjenner duften av straffeområdet. Till Boutaibs forsvar skal det sier at det nok ikker er noen annen angriper i hele verden som kan matche CR7s form akkurat nå.

To tap i gruppa betyr at Marokko er ute av verdensmesterskapet allerede før den siste kampen mot Spania på mandag. Litt trist synes jeg. Men det er ikke første gang i VM-sammenheng at vi har blitt sjarmert av et afrikansk lag, for deretter til å være tvunget til å konkludere, at det ikke holdt hele veien. Normalt anses det for å være på grunn av en defensiv organisering, men i Marokkos tilfelle er det ikke forsvarsspillet som ikke har holdt mål. To mål på to kamper kan faktisk godt aksepteres, men hva hjelper det når lagets offensive styrke ikke er på topp, som har vært tilfellet så langt.

Men en kamp vant marokkanerne i alle fall. Den som var på tribunen. Før kampen gikk jeg forbi den røde plass, og der var det full sang og dans allerede fra kl. 11 om morgenen. Selv innenfor arenaen var det ingen diskusjon om hvilke tilhengere som ble hørt best. De fortjente, som spillerne, en bedre skjebne.

Tirsdag den 19. juni

Senegal en VM outsider

Senegal i jubelscener i fotball-VM 2018

MOSKVA: Før kampen tenkte jeg at Senegal meget vel kunne være en av ​​turneringens store positive overraskelser. Og etter å ha sett laget slå Polen med 2-1 i dagens VM-premiere, er jeg enda mer overbevist:
Dette Senegal-laget ser lovende ut.

Fra den svenske seieren i Nizhny Novgorod kom jeg til et like solrikt og sommervarmt Moskva til Polens VM-premiere mot Senegal på ingen mindre enn Kim Källströms gamle hjemmebane – Spartak Stadium. En kamp som mange, inklusiv meg selv, hadde sett for seg som en glodhet duell mellom lagenes to angrepsess i form av Robert Lewandowski og Sadio Mane.

Men slik som det ofte er når man skur opp forventningerne et par grader for mye, finner ingen av dem målet i dag. Lewandowski hadde en god mulighet på et frispark i andre omgang, men Senegals keeper Khadim N'Diaye gjorde en god blokkering. Dette var ellers en av ​​de få scorings mulighetene som han hadde i kampen.

Polens offensive spill var - la oss være ærlige - i lange perioder ikke-eksisterende, og det er ikke uten forståelse, hvorfor de polske fans til tider luftet deres skuffelse på tribunerne. Laget hadde under store deler av spillet vanskeligheter med å få tak i ballen, og når de lyktes med å erobre ballen var de for treige i tanke og utførelse.

Hvis Polens kamp var en reel skuffelse, kan man neppe si det samme om deres motstandere. Jeg synes Senegal har en god evne til at kombinere med en god hastighet. At Sadio Mane er en verdensklassespiller vet alle, men dette laget inneholder faktisk mye mer enn bare Liverpool-stjernen. Fra Koulibaly - som har vært én af ​​Serie As kanskje beste sentrale forsvarsspillere denne sesongen - den hardtjobbende midtbanespiller Gueye. Senegal er uten tvil et lag som har potensial til å true lag i VM.

Neste kamp er mot Japan i Ekaterinburg på søndag, og tre nye poeng vil bety at Senegal skal spille åttendelsfinele i VM for første gang på 16 år. Ethvert annet scenario ville faktisk overraske meg etter å ha sett lagets innsats i dag.

I morgen skal jeg ta metroen til det klassiske Luzhniki-stadion for at se de herskende europamesterne, Portugal, spille mot Marokko. Kan Cristiano Ronaldo redde sitt land etter hattricket mot Spania i premieren?

Tirsdag den 19. juni

Ikke fint spill - men tre blytunge poeng

Sverige-Sør-Korea i fotball-VM 2018

NIZHNY NOVGOROD: Nei, det var verken eller fint, enkelt eller velspilt. Men det ble til tre poeng, og det er faktisk det eneste som betyr noe i en VM-premiere. Nå er Sverige plutselig i drømmeposisjon for at komme videre fra gruppa.

De titusenvis av svenske fans i en kokende sommervarm Nizhny Novgorod hadde sunget, drukket øl og danset til et punkt hvor alkoholen på barer og restauranter på gågaden Bolshaia Pokrovskaia gikk slutt et par timer før avspark mot Sør-Korea. Hvorvidt dette var et tegn på hva som skulle komme til å skje vet jeg ikke, men jeg syntes i hvert fall i første omgang, at selv de svenske spillerne hadde noen problemer med å finne seg selv til VM-premieren.

De første 10-15 minutter fikk de knapt få lov til at låne ballen av Sør-Korea, som var bekymrende, at laget ikke kunne skape en målsjanse. At det måtte en forsvarer til for å gjenopplive det svenske offensive spillet var paradoksalt nok ganske logisk når man ser hvor meningsløst nettopp dette laget hadde prestert i de to generalprøvene mot Danmark og Peru før mesterkapet. En kjempesjanse for Marcus Berg var det meste fra det svenske spillet i første omgang.

Den verste nervøsitet begynte at bre seg enda mer hos de svenske spillere, da første omgang ble blåst av, derfor var starten på andre omgang langt fra optimal, hvor et par slurvete baller kunne ha kostet en farlig kontring hvis motstanderen hadde hett Tyskland eller Mexico. Men efter at Sverige gjorde det så befriende 1-0-målet på et straffespark i det 65. minuttet, lyktes de med å spille kampen på en temmelig sikker måte, selv om Sør-Korea bestemt gjorde sitt for å gjøre det vanskelig.

Midt i all gledesrus over de tre poengene så burde vi alt alt huske på at vi møtte hva som, etter min mening, er et av turneringens svakeste lag sammen med Saudi-Arabia. Tyskland i Sochi på lørdag blir selvfølgelig noe helt annet, men tyskernes sjokktap mot Mexico i premieren gjør i alle fall at Sverige nå har et perfekt utgangspunkt – ikke minst mentalt. Det verste som kan skje er et (ventet) tap, og da har man uansett alt i egne hender før den avsluttende kampen mot Mexico.

Nei, det er fremdeles veldig mye igjen å jobbe med rent spillemessig for Sverige, men med to kamper til for å sikre avansement er jo naturligvis bedre enn en. Etter to døgn i Nizhny Novgorod går nå min VM-reise videre til hovedstaden Moskva for å blant annet se Polens premierekamp mot Senegal på klassiske Spartak Stadium i ettermiddag. Et på forhånd ytterst intressant møte som dessuten krydres med en helt fantastisk angrepsduell mellom Robert Lewandowski og Sadio Mane. Polen virker som en antatt favoritt før kampen, men jag vil advare om Senegal, som er det afrikanske laget i VM som jeg tror har best sjanser til å gå rikrig langt. Ikke minst offensivt ser laget meget spennende ut og da tenker jeg ikke bare på Mane, som er en av verdens beste angrepsspillere akkurat nå.

Du er velkommen til å sjekke våre sosiale medier i løpet av dagen, hvor jeg normalt vil sende mange bilder og videoer både før og under kampen mellom Polen og Senegal.

Svenske fans i Russland

Nizhny Novgorod: Flyet fra Malta til Moskva i kveld var av en eller annen grunn forsinket omkring 1,5 time etter det planlagte tidspunktet. Så det var ikke uten grunn at svetten rant fra pannen da jeg mellomlandet i Sheremetyevo lufthavn tidlig på morgenen, vel vitende at det kun ville være 20 minutter fra jeg gikk gjennom passkontrollen til neste avgang. Og det gør det ikke lettere at den innenlandske terminalen viste seg å være cirka et halvt marathon fra den internasjonale.

Men jeg er nå endelig på plass i den overraskende solrike og varme Nizhny Novgorod - byen hvor Sveriges VM premiere mot Sør-Korea finner sted i morgen. Og jeg vil neppe være en ensom svensk her. 

Man kan helt sikkert ligge søvnløs over mange ting vedrørende Sveriges VM premiere. Slik som landslagets totale mangel på offensiv kreativitet, og Heung-Min Sons fryktede offensive takter, for å bare nevne noe. Men én ting er jeg ikke det minste i tvil om - nemlig hvilket lag som vil dominere på tribunen. Nå har jeg kanskje vært litt påvirket  av den ekstreme varmen (ja, virkelig), som preget Nizhny Novgorod for det meste av dagen, og dermed var var uoppmerksom, men jeg kan ærlig talt ikke huske at jeg har sett mer enn en håndfull sørkoreanere siden ankomsten.

Det er store forventninger til den offentlige størren til landslaget. Forhåpentligvis vil vi gjenoppleve de nye klassiske øyeblikk i de kommende ukene i Rusland, og hvorfor ikke starte allerede i morgen? Hvis du tvinger meg til å forutsi et resultat av kampen, sier jeg 2-0 til Sverige. Berg og Forsberg setter hvert sitt.


Torsdag den 14. juni

Velkommen til VM-bloggen 2018 hos Norgekasino.

Vår reporter Söderlund har tatt turen til Russland, og vil rapportere tilbake til oss daglig, med friske nyheter og oppdateringer om VM 2018.

I vår VM-seksjon her hos Norgekasino har du mulighet til å få daglige nyheter om VM, kampanje fra forskellige bookmakere og informative VM-artikler.

Foruten det gir vi deg altså nå også muligheten for å følge fotball-VM på nært hold, når Söderlund melder tilbake om sine opplevelser i Russland og VM-kampene.


NorgeKasino.com